torsdag 30. januar 2014

Ikke for deg


Vi er egentlig ferdig. Har fått tilbake nøkkelen og er på vei ut. Det er varmt inni alle uteklærne og jeg angrer på at jeg ikke tok av meg jakken. Hånda som holder min har fortsatt på seg vott. Lue og full utedress. Da kommer jeg på at jeg burde vise henne verkstedet. Så vi snur og går lenger inn i rommet, til det store vinduet. Jeg løfter henne opp så hun kan se. Og vi ser. På bilene. De som står på gulvet. Og de som henger i taket. På de tre mennene i kjeledress. Hun lurer på hva alt heter, hva alt er. Jeg kan selvsagt ikke svare på noe. Men skulle ønske jeg kunne. Jeg prøver å sette henne ned. Hun vil ikke, vil se mer. Egentlig vil hun inn dit.  I det armene mine ikke klarer mer, og vi har blitt enige om å komme tilbake en annen gang, kommer en av de kjeledresskledte ut. Han ler, har sett oss hele tiden. - Er det gutt eller jente, spør han. Hun enser ham ikke, for opptatt med å kikke.  - Jente, svarer jeg.  - Da er ikke dette noe for henne. Her blir man skitten. Sier han og forsvinner inn døra bak oss.  - Hva sa mannen, mamma? Spør hun i det jeg setter henne ned på gulvet.  Ingen ting vennen min, svarer jeg. Tar handa hennes, og begynner å gå. - Ingen verdens ting.

 

15 kommentarer:

  1. Vet ikke om jeg skal si ha ha eller huff. Men: seriøst?

    SvarSlett
  2. Jeg tror man må si som Pia - SERIØST!

    SvarSlett
  3. Seriøst ja, Pia og Underveis! Mannen var riktignok meget blid og mente nok ikke noe vondt i det han sa, egentlig. Men jeg er 100 % sikker på at han hadde blitt stående og ikke snudd, for å snakke, vise, forklare, dersom jeg hadde sagt at hun var en gutt! Helt utrolig.

    (Også kan man vel rett og slett bare le, Pia..og fortelle de små at det som ble sagt var så dumt at man måtte le?)

    SvarSlett
  4. Utrolig flott skildret. Utover det vet jeg ikke hva jeg kan si...

    SvarSlett
  5. Ja - man kan le og forklare for ungene. Og når vesla di blir littegranne større så blir du nødt til å forklare litt om at FØR (og noen steder i verden fortsatt) så tenkte en at jenter ikke var like bra som gutter, ikke kunne like mye osv, MEN DET HAR VI SLUTTA MED. Mønstrene er der rundt oss. Hun kommer til å møte det. Så det er bare å si det rett ut, så hun kan gjenkjenne og kjempe mot hun også - med tida.

    SvarSlett
    Svar
    1. Underveis: jeg elsker at du bruker store bokstaver! Ja, samtalen på vei ut og i bilen på vei hjem hadde vært ganske annerledes dersom hun hadde vært litt eldre. For hun kommer til å møte mye mer av det ja, og burde være forberedt!

      (Også må jeg innrømme at jeg faktisk var litt spent på responsen på dette innlegget, om de vanlige "er det noe vits å henge seg oppi enkelttilfeller"-kommentarene kom til å komme, eller om folk ble like sjokkert (og sint) som meg!)

      Slett
  6. For en tosk! Selv om det sikkert ikke var vondt ment kan man bare ikke si sånt i 2014. Det viser ihvertfall at det er litt igjen mht likestilling (i enkelte miljøer!?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Anonym: ja, det at han ikke tullet gjør det jo nesten verre, at det er så vanlig og greit å slikt?

      Slett
  7. Bah! Her satt jeg og trodde dette var en koselig historie... Faen til folk da!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sotengelen: Bah! Dersom jeg hadde svart "gutt" på som hans, er jeg temmelig sikker på at det hadde blitt en koselig historie.

      Slett
  8. Uff, kjenner jeg blir så utrolig oppgitt av slike historier. For de er ikke unnskyldbare på noen som helst måte. Jeg har 2 jenter og det er bare så urettferdig at man i det hele tatt skal måtte forklare slike udugelige holdninger som til og med er der blant "vanlige" folk... Fy søren!

    SvarSlett
  9. Marianne: Nei, jeg tenker heller ikke at de er unnskyldbare! Og blir så glad for å høre at dere er enig med meg!

    SvarSlett

Hei! Takk for at du legger igjen et lite spor etter deg.