"Mer," roper hun. Og ler så hun rister. Mens håret danser rundt ansiktet hennes. Små hender som dytter det bort, igjen og igjen. Det er så vidt hodet rekker over vesten hun har på seg. Jeg drar den lille kroppen nærmere. Selv om hun stritter i mot. Snur meg mot han som styrer båten inn i bølgene. Ler jeg også. Nikker. "Mer."
Og i det vinden tar tak i håret hennes på nytt, tenker jeg at her, her vil jeg være for alltid. Akkurat her, i dette øyeblikket. Sommer. Sol. Ferie. Ikke noe etterpå. Selv om jeg egentlig vet at hverdagene er selve dagene. Selv om jeg vet at hun, hun skiller ikke mellom hverdag og helg. Mellom ferie og ikke ferie. For henne er alle dager nye. Men for meg er de ikke det. Ikke akkurat nå. Ikke i dag.
Nydelig! ❤️❤️❤️
SvarSlett;)
SvarSlettDu lager så fine skildringer <3
SvarSlettOg det er jo sånn det er.. man befinner seg plutselig i et øyeblikk der man vil stoppe tiden.. Kanskje stopper tiden også, akkurat da.. sånn at vi virkelig kan kjenne på den saligheten sånne stunder gir! Før vi går videre i tiden.. og hverdagen.
Oi dette ble filosofisk gitt.. ;)
Diaperdiva: Ja, kanskje stopper tiden? Det kjennes i hvert fall slik ut;)
SlettMan opplever stadig sånne øyeblikk med de små - sånne øyeblikk som egentlig ikke er så spesielle eller store, men de er fantastiske der og da, og du håper at man vil huske det for alltid:)
SvarSlettPia: Ja, heldigvis skjer det stadig;) ved å skrive dem ned husker man de kanskje for alltid også?
SlettDå mine var små, mislikte eg at nokon sa at eg måtte nyte dagane med små ungar! , for eg syns alt gjekk i eitt. Men når eg les det du skriv, tenker eg at dei hadde rett! Det er så mykje glede(og sinne) i små kroppar, så mykje som skal opplevast og utforskast på nytt. Men det er fint når dei blir store og :)
SvarSlettLivet, døden, kjærlighet, Bamsemums: Åh, det kjenner jeg meg veldig godt igjen i! Jeg ble også gal av alle som ba meg om å nyre, mens jeg hadde nok med å ha hodet over vannet. Nå derimot...så ser jeg jo at de hadde rett, ja.
SlettDå mine var små, mislikte eg at nokon sa at eg måtte nyte dagane med små ungar! , for eg syns alt gjekk i eitt. Men når eg les det du skriv, tenker eg at dei hadde rett! Det er så mykje glede(og sinne) i små kroppar, så mykje som skal opplevast og utforskast på nytt. Men det er fint når dei blir store og :)
SvarSlett