Det er søndag formiddag, og hun har sovnet i voksensenga. Egentlig så pleier hun jo ikke det. Vanligvis sover hun i sin egen seng, eller i vogna. Men i dag har hun sovnet i vår seng.
Og i stua, i sofaen, sitter vi. De voksne. Fordi det er en slik dag. Uten store planer. Bare kaffe, aviser og radio. Ullteppe selv om det er mai. Kanskje burde vi planlegge uka som kommer, sette på en vask. Brette noen klær. Men vi blir sittende med avisene. Og etter hvert så lytter vi. Etter lyden. Av nakne føtter som treffer gulvet. Som tasser ut i stua. Med svette krøller og bamse under armen. Smil bak smokken. Klar på ny.
Og jeg tenker, at denne lyden, er det jeg kommer til å huske best. Og savne mest.
Og i stua, i sofaen, sitter vi. De voksne. Fordi det er en slik dag. Uten store planer. Bare kaffe, aviser og radio. Ullteppe selv om det er mai. Kanskje burde vi planlegge uka som kommer, sette på en vask. Brette noen klær. Men vi blir sittende med avisene. Og etter hvert så lytter vi. Etter lyden. Av nakne føtter som treffer gulvet. Som tasser ut i stua. Med svette krøller og bamse under armen. Smil bak smokken. Klar på ny.
Og jeg tenker, at denne lyden, er det jeg kommer til å huske best. Og savne mest.
Deilige søndagen...
SvarSlettHaha, jeg har et litt annet perspektiv enn deg: klokka er 05:09 og Mini har akkurat, eeendelig sovnet igjen. Jeg legger meg i senga, lukker øynene, og hører til forskrekkelse at døra åpnes..tass tass tass og der står ettåringen, blid som ei sol, og veldig veldig våken... ;)
SvarSlett