"Tenk at vi kan ta kred for deg da Anna,"
sa han. Pappaen. Uendelig forelsket.
"Ja, "
nikket mammaen, og kjente at hun boblet.
Tygget ferdig, svelget og åpnet munnen.
Ville si noe like fint. Og stort.
Men klarte ikke.
Trengte ikke.
Nydelig. Det er deilig det noen ganger å bare delta i stillhet.
SvarSlettGod påske til deg og dine, Carina:-)
Det er i grunn ofte det aller beste, å bare delta i stillhet;)
SvarSlett