Morsdag

Mor sin dag. Etter å ha investert stort i far sin dag, skal det ikke nektes for at forventningene var høye til min egen dag. Frokost, og kake, på sengen er alltid stas.

Blogginnlegget om mor sin dag, skulle imidlertid ikke fjases bort på samme måte som far sitt innlegg. Det skulle handle om Care. Inspirert av Mammadamen og Pia, blant annet. Det skulle handle om mammaer som dør under fødsel.Om hvor heldige vi er i Norge. Om hvor lite man hører om mødrene som ikke er like heldige som oss. Og, kanskje litt om min egen, ikke ukompliserte, fødsel. Men, så kom omgangssyken til Sandaker. Og jeg rakk aldri skrive ferdig innlegget.  

Med omgangssyken forsvant også morsdagskaken. I hvert fall den hjemmebakte. For, mens mammaen lå nede for telling på lørdag, var det pappaen sin tur på søndag. Dermed, for å gi far litt ro, pakket jeg ned familiens minste og friskeste medlem og stakk på kafe. For å spise kake.

Og der, med bena dinglende fra barkrakken, gomlende på en kake som smakte slik som kaker ofte gjør når man egentlig er kvalm, med øynene hvilende på et sovende barn utenfor, fikk jeg veldig god tid. Til å tenke. På hvor trygg jeg følte meg da jeg var gravid. Før fødsel. Og under fødsel. Selv om den ble tøff. Trygg på at andre, kyndige mennesker, kunne hjelpe meg. Passe på meg. Og at jeg egentlig aldri tenkte over at det var slik. Hvorfor det var slik.