"Hvis vi legger en ball oppi senga til Babyen mens hun sover, så kan hun jo ligge og trikse litt og sånn når hun våkner."
Og så gjorde han, den pensjonerte håndballpappaen. Man skal tidlig krøkes, nemlig, om man god ballkaster skal bli. Mammaen protesterte ikke, mine atletiske evner tatt i betraktning, burde vi muligens startet enda tidligere.
Så satt da også Babyen og spiste på ballen da vi kom inn til henne en time senere. Sånn i stedet for å hyle seg opp av senga, liksom. Derfor, om dette går veien, så vurderer jeg å slenge oppi en klarinett i natt. Ikke at mine syv år i korps nødvendigvis betyr videreføring av store musikalske evner. Evner er nemlig inget kriterie for opptak til skolekorps, det har jeg forstått i ettertid. Men jeg har liksom ingen andre store evner jeg føler for å videreføre. Og man vet jo aldri, kanskje er det et multitalent vi sitter her og ruger på. Korpsnerd og ballkaster i samme jente, det hadde vært noe.
Fortsettelse følger, med andre ord.
Jeg synes dette er fornuftig. Dog får vi ikke svaret før om mange år, men det ville vært leit å ikke gjøre det vi kan for at barna våre skal få utfolde seg med alle sine talenter og latente ferdigheter allerede fra krabbestadiet. Mathea sover med ballettsko, kalkulator og høygaffel i senga, så får vi se hvilken retning jenta tar. God jul til dere, fine folk!!
SvarSlett