lørdag 22. oktober 2011

Fint. Bare fint.

Noen ganger skulle jeg ønske at det var like lett å skrive om de fine dagene, som de kjipe.

For det finnes jo fine dager også. Som de fredagene man våkner til lyden av Pappaen og Babyen som synger ved stellebordet. Hører at de beveger seg ut i stua, at de skifter sang og begynner å danse. En behagelig lyd som fyller hele leiligheten, så deilig beroligende og søvndyssende. Pappaens stolte stemme, og Babyens frydfulle. Så perfekt samstemte. Så selvføgelige. Og man kryper lenger ned&nbsp i den varme dyna, vel vitende om at morgenene er Babyens og Pappaens tid. Deres lille oase før pappaen må gå på jobb.

Men det er ikke alltid så lett å skrive om de fine dagene. Gi dem ord. Uten at det blir klisje. Uten at det blir skrytete. Overdrevent. Uten at det blir for nært. For personlig.  Og kanskje er det nettopp slik, at dagene forblir finest om de holdes hos dem som opplever de?

6 kommentarer:

  1. Sånn tenker jeg også. Vil ikke at det skal bli skrytete eller klisjeaktig. For det kan jo lett bli det, når man skal beskrive sånne gode opplevelser med barn og familie...Ha ei fin helg!

    SvarSlett
  2. Nå har jeg lest meg gjennom hele bloggen din og må si et par av innleggene fikk meg til å le så høyt at jeg måtte oversette dem til sambo.. :) Thihi. Takk for underholdningen.
    Hilsen en til på Sandaker :)

    SvarSlett
  3. Synes det er veldig fint å høre om når det er Fint, bare fint, jeg! Så denne lesningen koset jeg meg veldig med:) Du er flink å spre både babylykke og frustrasjon. Og det er vel akkurat sånn livet er?

    SvarSlett
  4. Pia: Klisje er skrekken! Det er bedre å syte, hehe. Og noen opplevelse forblir kanskje finest om de ikke deles?

    SvarSlett
  5. M/Anintusa: Takk for fine ord! Imponert over at du har lest deg gjennom hele den lille, store bloggen. Jeg blir alltid like glad og forundret hver gang noen sier at jeg kan være morsom. Morsom har liksom aldri vært min greie;) Så takk skal du ha, hehe.

    SvarSlett
  6. Linn K: Takk for fine ord, fine deg! Slik er livet ja, stort sett i balanse. Kanskje blir det ikke klisje eller skryt for deg, siden du kjenner meg "utenfor blogglivet" ? PS: savner deg!

    SvarSlett

Hei! Takk for at du legger igjen et lite spor etter deg.