Vi har en ny sjef i heimen. Ei skikkelig driftig lita dame. Hun er finere enn finest, vakrere enn vakrest. Men vi, hennes hengivne underståtter, har ikke riktig vendt oss til de nye styringsprinsippene. Som at natt likeså godt kunne vært dag. At man spiser ofte, og mye. At man sover så mye bedre på brystet til sine underståtter, enn i senga. At armene skal brukes til å bære med, kose med, ikke til husarbeid. Eller på PC.
Ting tar tid. Men vi liker jobben. Og vi lærer på veien.
Så, alle dere maaaaaange lesere av denne høyprofilerte bloggen (ja, jeg sporer jo ikke lenger mine egne profilvisninger): Jeg er her. Jeg snoker stadig inne hos dere. Man rekker bare ikke kommentere. Eller produsere noe selv. Men jeg liker meg her inne, så jeg er nok snart tilbake.
Jeg skal bare slutte og si "au" når jeg ammer, først.
Å så moro å høre fra deg igjen :-)
SvarSlettTenker det er store forandringer, :-)
Vondt i puppen en god stund ja, men hvis du klarer å holder ut (noe jeg ikke gjorde) så er det jo helt topp!! Masse lykke til!
Og husk, det er lov å gi seg med amming hvis du ikke orker!!
Mammaklem sendes :-))
Føler vel at du har produsert nok for en stund jeg da ;)
SvarSlettEn kan ikke kreve mer!
Ammings var no drit i starten, men kjekt når det funket til slutt. Nå er ikke jeg av de som ville sett på det som noe nederlag å slutte, men det var fryktelig praktisk å ha melkemaskinen under genser'n må jeg si ;)
Ha noen herlige og kreisidays til vi høres igjen!
Ha ha, sånn er det! Det går i ett, med pupping, kosing, byssing og bæring. Og det er jo forståelig at det er tryggere å sove på mamma eller pappa, istedet for i ei seng alene....
SvarSlettDet går seg til med amminga;)