Her på Sandaker

Det er noe ekstra fint med treåringer som tror at alt liv oppstod samtidig med dem. Som stirrer rart på deg når du forteller om da mamma og...

Og det er egentlig litt for klisje til å skrive. Den stille skogen. Full av hvitveis. Som ikke er blåveis. Fordi de er hvite. Den store blo...

Jeg åpner porten. Speider etter den lilla jakka og den stripete lua. Stikker hånden i lomma og kjenner det lille plastkortet. Gleder meg ...

Da hun nesten ikke var til. Da hun ikke hadde gitt seg til kjenne. Annet enn en nesten usynlig klump som strammet under buksene. Da hun var...

Jeg fryser. Jeg har ullteppe og dyne. Pysjbukse, ulltrøye og hettegenser. Men jeg fryser likevel. Selv om kroppen koker. Verker. Jeg lukker...

Hun har virkelig gullhår. Sånt tykt og blankt og langt. Gyllent. Med krøller nederst. Men det er alltid bustete. Selv når vi har greid det....

Først visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre med de. Hattene. Farmor sine hatter. La de i skapet sammen med mine ting. En blå hatt, en brun ...