For en stund tilbake hang det en lapp på inngangsdøra i blokka vår. Den var fra en familie som hadde fått overraskelsesbesøk av politiet midt på natten. En bekymret, anonym, nabo hadde hadde hørt barnegråt og en liten en som ropte på mammaen sin gjennom natten, og hadde derfor kontaktet politiet. Det var imidlertid lite politiet kunne bidra med. Den lille gråt fordi han eller hun skulle lære seg å sove på eget rom. En tøff overgang for både liten og stor. På lappen ba familien om at man kontaktet dem, før politiet, neste gang.
Ingen god opplevelse for en familie, tenkte jeg da jeg leste lappen. Absolutt ikke. For en snusehane av en nabo. Sladrehank.
Samtidig, er det ikke bedre å bry seg en gang for mye, enn en gang for lite? Hvor ofte hører man ikke om situasjoner hvor mange trodde, noen visste og ingen gjorde noe? Hvor barnet ble offeret? Fordi vi ikke tør blande oss. Bry oss? Fordi det er enklere å overse. I en annen blokk, hos en annen familie, er det kanskje nettopp en sladrende nabo et barn vil trenge?
Jeg vet ikke. Jeg har bare ikke klart å glemme den lappen.
Vet du?