Så var hun endelig her, Anna-den-etterlengtede. Anna-den-ubeskrivelige.
Med massevis av brunt hår og store mørke øyne ligner hun riktig så mye på sin pappa. Ikke fullt så mye på sin mamma. Temperamentet derimot, det kan nok lokaliseres til mor.
Den fantastiske lukten. Smilene når hun drømmer. De myke kinnene. Appetitten. Den deilige varmen. De myke hendene. Det kan ingen av oss kreditere. Det er henne. Anna-den-unike.
Og jeg, jeg har altså blitt mamma.
M-a-m-m-a. Mamma.