tirsdag 21. april 2015

Når det er morgen

Det var slike ting jeg ikke var forberedt på. Som at det å ligge i hotellsengen en søndagsmorgen. Allerede våken. Og plutselig høre nakne føtter som treffer gulvet i naborommet. Høre gardinene flytte seg. Og se rommet bade i lys. Før det blir mørkt igjen. Fordi kjappe føtter er på vei mot rommet vårt. Vissheten om at hun kommer til å krype over meg og finne plassen mellom oss. At hun kommer til å fortelle at det er lyst ute. For det er morgen. Det at slike ting kunne stikke i magen. Det visste jeg ikke. 

tirsdag 14. april 2015

Om å være hyggelig

- Vil du ha plassen min? Spør han og reiser seg. Begynner å pakke sammen posene sine. De er mange og slitte. - Nei, bare sitt du. Takker jeg og forklarer at jeg skal av på neste stopp allerede. Han setter seg nølende. Med posene på fanget. Smiler med et gult smil. Uvaskede klær. - Du skjønner det at jeg øver meg på å være hyggelig. Fortsatt det gule smilet. Jeg smiler tilbake. Tenker meg om. Og tar sats. - Vet du, at det burde faktisk flere øve seg på.Jeg snakker høyt nå. Holder meg på magen og fortsetter å se på ham. - For du er faktisk den første som har tilbudt meg plassen sin hele denne tiden jeg har hatt denne magen.

Og etterpå er jeg svett. Og glad for at jeg skal av.