tirsdag 14. april 2015

Om å være hyggelig

- Vil du ha plassen min? Spør han og reiser seg. Begynner å pakke sammen posene sine. De er mange og slitte. - Nei, bare sitt du. Takker jeg og forklarer at jeg skal av på neste stopp allerede. Han setter seg nølende. Med posene på fanget. Smiler med et gult smil. Uvaskede klær. - Du skjønner det at jeg øver meg på å være hyggelig. Fortsatt det gule smilet. Jeg smiler tilbake. Tenker meg om. Og tar sats. - Vet du, at det burde faktisk flere øve seg på.Jeg snakker høyt nå. Holder meg på magen og fortsetter å se på ham. - For du er faktisk den første som har tilbudt meg plassen sin hele denne tiden jeg har hatt denne magen.

Og etterpå er jeg svett. Og glad for at jeg skal av. 

8 kommentarer:

Siri sa...

Heier på deg for at du sa det høyt! Vi burde bli flinkere til å sufflere folks oppførsel.

Lykke til videre med magen. Og for en søt gubbe :-)

Her på Sandaker sa...

Takk, Siri! En ting er jo når jeg reiser alene, jeg finner alltids noe/noen å holde meg fast i. Men når fireåringen er med, da blir jeg ganske svett over at folk i hvert fall ikke kan tilby en av oss (altså henne) plassen sin. For det er ganske umulig å holde både henne og sekker og poser, og balansen. Hun er tøff og spør om å få sitte da, så jeg lærer av henne.

Her på Sandaker sa...

Og ja, fin mann. Som absolutt trengte den plassen selv. ;)

Hanne sa...

Jeg sto en gang og holdt meg fast i en stang, rett ved siden av en ung, tilsynelatende frisk, dame som satt. Og på setet ved siden av henne satt hunden hennes. Ingen andre seter var ledige, og hun gjorde ikke mine til å reise seg for meg. Jeg var da to uker unna termin. :)

Pia sa...

Æh, du burde vel ikke være glad for at du snart skulle av. Synes mange har godt av å høre det du sa. Og du gleda en person med orda dine, han får nok ikke ofte ros.

Anonym sa...

Jeg har nå (snart) gjennomført to graviditeter som kollektivreisende i Oslo, og tror det har skjedd 1 gang at ingen reiste seg... Har jeg hatt flaks og bare truffet hyggelige mennesker..? Eller er dette et sentrumsfenomen - jeg reiser sjelden via sentrum? Uansett veldig bra sagt av deg, både han du sa det til og de rundt hadde nok godt av å høre det!

Takk for fin blogg forresten, har lest lenge men aldri somlet meg til å kommentere før. Eneste "klage" er at du burde skrive mye oftere :-)

Petrus og Petrine sa...

Jeg digger det, det at du sa fra.
Ja, det er mange som trenger å trene seg på mellommenneskelighet :)

Gode dager til deg :)

På tjukka sa...

Så bra at du sa fra! Jeg tvang meg og til det, og begynte å fryde meg over det etterhvert faktisk ;) Jeg gjorde det med å spørre direkte om jeg kunne få sitte - åh, folk ble så flaue!