mandag 1. desember 2014

Passe på

Så mye omsorg i det lille mennesket. Så mye oppmerksomhet. Når hun kan høre på stemmen min at jeg er kvalm. Når hun spør om vi skal ta heisen opp igjen til leiligheten fordi hun ser at jeg er hvit i ansiktet. Når hun venter utenfor toalettet på kafe. Eller inne med ryggen til. Når hun gir  meg en klem etterpå. Når hun sier ifra at her, her lukter det mamma. Her blir du kvalm.

All hennes oppmerksomhet. All min dårlige samvittighet.

7 kommentarer:

underveis sa...

Hei, du. Ikke ha dårlig samvittighet. Omsorg er en god egenskap og det er godt å kunne gi omsorg. Hun er "stor" og forstår. Det er en reise for henne også, dette her. Ønsker deg gode dager.

Her på Sandaker sa...

Takk for kloke ord, Underveis! Hun er et veldig omsorgsfullt lite vesen, som alltid har vært opptatt av flokken sin, og det er godt å ta i mot omsorg fra henne. Jeg skal fokusere på det fremfor dårlig samvittighet. ;)

eventyrelin.com sa...

Jeg spør fireåringen om å hente ved eller takker ja om han tilbyr å følge med lillebror når jeg skal hente poteter...jenta di virker til å gå i sin mors fotspor ♡ Så håper jeg du føler deg bedre snart!

Pia sa...

Åh, jeg begynner nesten å grine...De er utrolig flinke og blir veldig selvstendige, disse førstefødte...

Her på Sandaker sa...

Eventyrelin: Så fint å kunne bidra på den måten! Det er viktig, tror jeg. Omsorgen hun viser er jo ikke ny..det er bare en uvant måte å motta den på. ;)

Her på Sandaker sa...

Pia: Ja, jeg begynner i grunn å grine selv når det lille mennesket passer så veldig på meg. Det er fint og rart. ;)

På tjukka sa...

Så nydelig <3