tirsdag 7. oktober 2014

Fint

Hun har begynt på allidrett. Og kanskje er ikke reglene i kanonball helt forståelige enda. Eller reglene i stiv heks særlig fristende å følge. Kanskje er det mest spennende å klatre i ribbeveggen. Men hun løper og løper. Og løper.

Og jeg står på siden og ler til jeg får vondt i hjertet. 

2 kommentarer:

duBedåre sa...

Å le til en får vondt i hjertet høres deilig ut! Og litt vondt.

Min eldste sa da han var 3 år og husket på stor huske, større og høyere enn noen gang, at "det kiler i hjertet!" Det er vel noe av det samme, bare ikke vondt?

Her på Sandaker sa...

DuBedåre: Åh, så fint sagt av treåringen! Og ja, det kilte nok litt hos meg også..rart å stå slik på sidelinjen og se hvordan hun finner plassen sin, samtidig som hun stadig er innom for å hente litt trygghet. Fint er det;) (Også er jeg med og løper altså.)