tirsdag 17. september 2013

Sånne mammaer

Du vet sånne mammaer. De med de store velfylte veskene. De som aldri har glemt bleier eller skiftetøy. De som har våtserviettene klare allerede før de begynner å spise. Hvert eneste måltid. De som alltid vet hvor ting er. Sokker, votter og kjøkkenvisper. De som aldri glemmer å kjøpe melk. Eller barnehagefrukt. De som humrende titulerer seg som kokker, vaskehjelper, organiseringsansvarlige, omsorgsarbeidere og sykepleiere.

Jeg trodde at man bare våknet opp en dag og var blitt slik, jeg. Sånn ca samtidig som man faktisk ble mamma. Og i hvert fall samtidig som man bare plutselig kunne steke ribbe. Og lage pinnekjøtt. Men nå, over to år etter at jeg ble mamma, så venter jeg fortsatt på den oppvåkningen.

Og nå, nå vet jeg ikke om jeg har så lyst til å våkne lenger, egentlig.

24 kommentarer:

Petrus og Petrine sa...

He, he morsomt reflektert .....
jeg tror ikke det å være en god mamma handler om innkjøp eller ribbesteking :) men jeg trodde lenge at min mamma kunne alt. Heldigvis gikk det opp for meg på et tidspunkt at det ikke var tilfelle, og det til tross hun var den beste mammaen i verden <3
Klem
Nann Karin

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums sa...

17 års fartstid som mamma har lært meg at de fleste mammaer er helt vanlige damer, som glemmer å kjøpe melk, som oppdager turdagen i barnehagen når de kommer dit(uten sitteunderlag, ekstra kleskift og varm drikke...) og som bare har for små votter i skapet. Been ther, done that! De(vi!) er damer som av og til ikke orker å rydde, som har mer lyst på sjokolade enn frukt, som må ringe hjem til mamma´n sin rett før jul for å spørre etter oppskriften på ribba. Men for dine barn er du den perfekte mor! Jeg er den beste på syltetøy og boller-for mine barn!

heidi sa...

Min mann lurte her en dag på om ikke jeg også kunne lage sånne skikkelige søndagsmiddager (les:steik). Tre barn gjør ingen kokke kan du si. I dag var det kyllingpølser a la naturell til middag (litt lite søvn og middagskreativiteten forsvinner fullstendig). Jeg elsker bloggen din. Kjenner meg sånn igjen.

Pia sa...

Husker jeg tenkte sånn da jeg var på helsestasjonen med nummer fire, og hadde ennå ikke fått med meg at jeg burde ta med håndkle/rein body/våtservietter/bleie...
Noe har jeg lært meg, da. Mens andre voksenting innser jeg aldri vil komme.

Diaperdiva sa...

Nå innså jeg plutselig at jeg aldri kommer til å bli sånn skikkelig voksen..
Pyttsann! ;)

lammelaartanker sa...

Huffja, så mange kjedelige voksenting man må lære seg! Og kjipe ting som må kjøpes som kjøleskap og stoler til kjøkkenbordet, urkjipt!

Pepperkakefjellet klatrer sa...

Hehe, eg kjenner ingen av de mammaene:) Men eg kjenner mammaer som er gode på fleire av punktene, og midre gode på de andre. Eg klarte for eksempel aldri å lære meg å ta med bleie. Men no vart begge ungane bleiefrie før de var 2 og eit halvt år; så det er jo kanskje å anbefale:) Pinnekjøtt er lett. Ribbe med sprø svor smaker pøkk, så det gidder vi ikkje å kunne ;)

underveis sa...

Du blir jo - eller er jo - din egen variant av voksen. Det er masse voksenferdigheter som er ganske kjekke å kunne fordi en sjøl setter pris på det eller synes det er viktig. Og så er det andre voksenting som en ikke bryr seg særlig om - og da er det faktisk voksent å blåse i det. Det er masse en ikke må.
Og så blir vi jo ikke helt andre mennesker av å få barn. Vi er oss sjøl. Har vi kort lunte - eller tar lett til tårene eller er rotekopper - javel, så er nå det en del av livet til ungene våre også og de lærer om at mennesker er ekte og levende.

TreTette sa...

Haha, jeg skriver også om voksenrollen i dag, dog litt mindre fint og reflektert ;) Jeg liker denne bloggen så godt, du er dyktig! Jeg hadde superkontroll med en, fortsatt god kontroll med to, men med tre er jeg god nok. Og det er på mange måter en utvikling jeg verdsetter. Skjønt, det er helt greit om treåringen slipper å gå rundt i babyens body og en liiiten smule korte bukse.. Og at timen hos helsestasjon ikke blir avglemt, for andre gang på en måned. Helt greit å slippe den igjen, også.. ;) Takk for herlig innlegg :)

Barbarella sa...

De mammaene finnes ikke! Og de som virker sånn på andre, vel, de er de bare flinkerer til å, eller mer opptatt av å holde fasaden. Er det noe liver har lært meg, så er det at alle har sitt. Og ingen er perfekt. Det er menneskelig å gjøre feil. Og mammalig å lære av dem!

Her på Sandaker sa...

Nann Karin: Ja, jeg trodde også lenge (lenge!!) at mamma kunne alt. Jeg tror fortsatt at hun kan mye, men ikke alt;) Også skjønte jeg til slutt at man må tilegne seg kunnskapen, den kommer liksom ikke bare av seg selv. Slik som jeg trodde da jeg var liten:)

Her på Sandaker sa...

Livet, døden, kjærligheten og Bamsemums: Hehe, så rart, for jeg er nemlig også best på boller;) (bare ikke si det til Svigermor, hun er også nemlig best på boller.) Godt å høre at alle suser! Men at vi er bra likevel. Vi er jo oss!

Her på Sandaker sa...

Heidi: Hehe, middagene følger garantert dagsform og tid her også, kun med ett barn! Og takk for fine ord! Det er så fint og inspireremde å høre:)
PS: Spurte du Mannen om han kunne lage slik mat da? hehe.

Her på Sandaker sa...

Pia: Selv etter fjerde barn ja! Gddt å høre! Jeg har inssett at jeg for alltid vil være en vimsete og distre person. Det er slik jeg er:) (så får vi håpe hun lille lærer mer av orenspappaen sin, enn av svime-mammaen.)

Her på Sandaker sa...

Diaperdiva: Haha, nettopp: pyttsann!

Her på Sandaker sa...

Lammelaartanker: Ja, så alt for urkjipt i grunn! Her kjøpte vi nettopp ny vifte til komfyren..slå den!

Her på Sandaker sa...

Pepperkakefjellet klatrer: Hva, finnes de ikke? Det ante meg i grunn! Men de veskedamene har jeg sett på helsestasjonen altså.. Jeg husker ofte å pakke ned ting, men glemmer stadig å ta med selve bagen:)

ToPlussTre sa...

Morsomt:-)

Finnes sånne mammaer? Jeg lurer på om det er sånn vi alle bare tenker, der vi står med våre hylende unger og ikke finner smokken og har glemt ekstra bleie hjemme og kom for sent til foreldresamtalen i barnehagen...

Uansett; finnes de kommer jeg nok aldri til å bli en av dem. Og enig med deg: Det er helt greit:-)

Her på Sandaker sa...

Underveis: Ja, nettopp. Vi er oss selv. Jeg er en distre person, selvsagt også i min rolle som mamma. Jeg tenker heller ikke at vi forandrer oss totalt når vi blir foreldre, vi går jo inn i de nye erfaringene som de personene vi allerede er. Men det tok meg noen år, å innse at man liksom ikke bare våknet en dag, og var voksen. :)

Her på Sandaker sa...

TreTette: Så gøy, da skal jeg gå inn til deg og lese:) Og takk for fine ord!
Vet du, jeg hadde også stålkontroll i starten da Mini kom til verden. Jeg var nervøs og redd for å gjøre feil, og surret vel mindre enn jeg noen gang hadde gjort før. Men, så begynte jeg å vende meg til mammarollen, og livet med en baby, og vips startet jeg å glemme igjen. Gå avgårde uten bleier, bager..bukser! Et sunnhetstegn altså:)

Her på Sandaker sa...

Barbarella: Nei, kanskje de ikke finnes likevel:) Bortsett fra de store veskedamene..for de fascinerer meg virkelig! Mammalig, det var et ord jeg likte! det skal jeg ta til meg:)

Her på Sandaker sa...

To Pluss Tre: Hm, kommentarene på dette innlegget kan jo tyde på at de ikke finnes likevel? Hehe. Og det er helt greit, ja!

fru Storlien sa...

De mammaene der, de har mistet noe på veien. De har mistet evnen til å gå bort til en fremmed og bomme en bleie slik man i ungdommen bommet en sigg. De vil aldri kunne le av den gangen bikkja åt søndagssteika eller den gangen du droppet å pusse vinduene fordi det var meldt lavtliggende tåke hele den uka du skulle ha formiddagsbesøk av hele barselgruppa.
De mammaene der lærer ikke barna sine å være spontane og det som så flott heter løsningsorienterte.
De mammaene der, de har det ikke like moro hver dag de heller. De er bare veldig, veldig flinke til å markedsføre seg selv og sine løsninger.

Her på Sandaker sa...

Heia Fru Storlien!! Fantastisk bra sagt!