tirsdag 18. desember 2012

Lukket


Det er varmt i bilen. Kaldt ute. På fanget har jeg en pose med lakksko. Rører jeg på meg lager kjolen min lyder. Fine lyder. Lyder som betyr glede. Samling. Det er julaften, og det snør. For det gjør alltid det i et juleminne. Mens vi kjører ser jeg hvordan lysene blir tent i husene vi passerer. Folk som kommer fra kirken, kanskje. Mens andre får besøk. Som tar i mot gjestene i penkjole og forkle. I dress. Lett røde i kinnene. Kom inn, kom inn, sier de. Kom inn. Gjennom vinduene ser jeg hvordan folk smiler, klemmer og kanskje skåler i en velkomstdrink. Løfter barna opp. Sier at de har blitt store. Spør om de har vært snille i år. Ser hvordan noen gardiner dras for.

Snart er vi også fremme. Og jeg gleder meg. Sånn veldig. Samtidig som jeg ikke klarer å glemme de andre. De på trappa, i vinduene, bak gardinene. Hva gjør de nå? Har de det som oss?

Jeg lurer fortsatt på det. På hva alle andre gjør på julaften. Ja, hele julen egentlig. Selv om julehøytiden for meg er den fineste tiden på året, den varmeste, har jeg alltid tenkt på den som lukket. Som litt sår. Alt foregår inne, i hjemmet, bak gardinene. Der vi ikke synes. Men skal gjøre som alle andre. Bake kaker, pynte tre, skrive kort. Aktiviteter som skpaper hygge. Tradisjoner.  Og som kanskje krever samvær. Noen å være sammen med. Noen å dele tradisjonene med. Hyggen med. Det er det ikke alle som har. Noen å være sammen med. Eller kanskje har de det, men ingen å dele med. Hygge med. Så, når gatene tømmes, og lysene tennes på julaften, hva skjer bak alle de andre gardinene da?



(Noen innlegg tenker man ut i oktober. Begynner på i november. Men finner ikke ordene før langt ut i desember. Helt andre ord enn de man i utgangspunktet hadde tenkt. Dette var et slikt innlegg.)

4 kommentarer:

Anonym sa...

Fine tanker du har, jeg selv er alene på julaften, så bak mine gardiner skjer det ingen ting. Ha en riktig god jul !

Carina sa...

God jul til deg også, anonym:)

Åshild i bestemors hage sa...

Jeg har også sittet mye bil julaften og tenkt på det samme. Var alle hjem like varme og med like god lukt av jul? Var det hyggelig eller stilig pyntet, eller begge deler?



Carina sa...

Takk før kommentar Åshild! Ja, jeg husker den følelsen og spørsmålene så veldig godt fra jeg var liten, og hver jul kommer den tilbake. Det er på en måte fint og vondt på samme tid. I voksen alder vet jeg jo at alle absolutt ikke har det som oss. Og jeg tenker spesielt på alle barna.