søndag 4. november 2012

Sjefen

Anna er ikke så glad i at Pappa holder rundt Mamma. Eller i at Mamma nusser på Pappa. Det er det hun som skal gjøre. Holde på Pappa. Nusse på Mamma. Og Pappa.

Men innimellom, når Pappa ligger på lekematta og venter på at Anna skal komme tilbake fra rommet sitt, kan Mamma allikevel snike seg ned på armen hans. Ligge der og fnise mens vi venter på Sjefen. På irettesettelsen. Som faktisk ikke kommer denne gangen. I stedet kryper hun ned sammen med oss. Mellom oss, slik at vi ligger der alle sammen og stirrer i taket. På Pappa sin arm. Og når Pappaen sier at bedre enn dette kan det ikke bli, så er det litt bløtt. Og veldig veldig sant.

Så får det heller være at vi ligger fryktelig ubehagelig. Den lille sjefen insisterer nemlig på at vi skal ligge som en bro rundt henne. Mens hun later som om hun sover. Og det gjør vi jo selvsagt. For bedre enn dette kan det ikke bli.

2 kommentarer:

  1. Ha ha, vi har en liten sjef hjemme, vi og. Akkurat som de tre andre var. De får få sjefe noen år;)

    SvarSlett
  2. Så fint dette var!
    Tre stykker tett i tett.

    SvarSlett

Hei! Takk for at du legger igjen et lite spor etter deg.